Distre

Dagens togtur hjem var en deilig miljøforandring. Senere tog hjem fra Oslo betyr andre togreisende enn de jeg pleier å sitte sammen med. Halvveis til Moss var det en passasjer, trolig ikke pendler, som fikk særlig oppmerksomhet. Konduktøren passerer setet mitt. En meter bak går en herdet mann som ser ut til å ha gjort noe galt. Kjemien mellom konduktør og mannen bærer hvertfall preg av ulydighet. Noen minutter senere paserer han forbi meg - uten konduktøren. En nysgjerrig togpendler, jeg, følger nøye med. Han snakker lystig med seg selv. Plutselig begynner han å ta på gulvet i togvognen mens han går innover i vognen. Jeg legger ikke merke til at han går av i Moss før jeg ser han igjennom togvinduet. Han står og fikler med låsen på en sykkel som står låst på et av sykkelstativene. To sykler bortenfor står en mann og låser opp sykkelen sin. Dette endrer ikke innsatsviljen til den herdete mannen. Han gir opp etter ett par minutter. Han passerer mannen som har låst opp sykkelen sin og som gjør seg klart til sykkelturen hjem. Han stopper og begynner å fikle med sykkellåsen på syklen som står to meter unna. Kunne han ikke i det minste ventet med å benytte seg av Moss sitt bysykkel  "tilbud" til toget hadde forlatt togperrongen......

Ny hodepute

På togsetet ved siden av meg idag satt en eldre frue. Hun var hvertfall passert 70 år, men prøvde å kle seg svært ungdommelig med tights, olaskjørt, singlet og cardigan. Det var en varm togtur - noe som ført til at mange sovnet. Inkludert denne fruen. Under togsøvnen lente hodet og kroppen hennes seg mer og mer mot meg. Jeg håpet på at hun skulle våkne. Jeg ville ikke være frekk å skubbe bort i henne. Etterpåklokskapen viser at jeg skulle vekket henne. Da hadde jeg unngått av hun våknet av at hennes hodet havnet inntil datatastaturet mitt.

Togets egen vuvuzela

Alle som har sett en VM-kamp på tv siste ukene har irritert seg over Sør-Afrikanernes plagsomme vuvuzelaer. En plagsom og kontinuerlig støylyd. I dag satt jeg desverre foran Norges og NSB sitt svar på vuvuzela lyden. Mannen bak jeg snorket kontinuerlig fra avreise Oslo S til Råde. Det er flere som snorker på toget på morgningen - men de hører du nesten ikke. Dagens snorker var det umulig å ikke høre. Han snorket høyt og sammenhengende. Det virket som han snorket på både inn- og ut pust. En 70 minutters togtur ble veldig lang og smertefull når dataen var tom for batteri og vesken var tom for bøker. Jeg skal heretter ikke klage over vuvuzelaene når jeg ser på VM-kamper.

Godtatt av de andre

Pendlerstatusen min startet i oktober. Jeg har brukt ca 530 timer på å reise tur retur Sarpsborg Oslo. Jeg har gått på stillevognen på mitt morgentog sammen med tre til fem andre hver eneste dag de siste åtte månedene. Alikvel er det først denne uken jeg har gått fra å være en nykommer til å bli en rutinert pendler. De andre på stillevognen har endelig godtatt meg. Igår sa de hei til meg for første gang mens vi ventet på toget.

Mon tro om en av grunnene til at jeg blir sett på som en nykommer er at jeg er den eneste som står på spor 2 og venter på toget. De totalt 20-30 andre pendlerne på mitt tog venter med å komme til spor 2 til det informeres over høytaleren om at toget kommer på dette sporet. Siden oktober har toget kommet på spor 1 hele en gang!

Egen konduktør telefontjeneste

"...Jeg kommer nå rundt i toget for å sjekke deres billetter. Hvis dere lurer på noe så er det bare å ringe meg."

Alle i toget ler og ser på hverandre.
"Hvis dere lurer på noe så bare spørr meg." Konduktøren ler over høytaleren.

Kanskje jeg skal ringe denne konduktøren neste gang jeg løser Sudoko på toget og står fast?

Frustrert - men smilende pendler

Toget gikk presist fra Oslo S på vei hjem idag. Toget brukte alikevel en time til Moss i stedet for 40 min. Frustrerende! Hadde aldri trodd jeg skulle si det - men takket være Sarpsborg 08 og gode toner er humøret alikevel på topp :)

Hverdagsromantikk

Det er torsdag ettermiddag og jeg går bortover på togperrongen på Sarpsborg stasjon. Jeg ser en ung, men voksen dame, stående på andre siden av perrongen med fem ballonger i ulike farger på en snor. Forbi meg løper en gutt på maks fire år med en innpakket rose i hånden. I sin iver klarer han å halveis knekke rosen i det den treffer magen til en forbipasserende. Han møter omfavnelse og glede av det jeg antar er hans far. Far og sønn går bortover med store smil rundt munnen på vei til fruen med ballonger hengende på en snor. Hverdagsromantikk som smelter mitt hjerte!

Fine fruer fra Østfold

Jeg sitter på toget og føler at jeg er med i en norsk utgave av Wisteria Lane sine frustrerte fruer. To solariumsbrune damer i 40 - 50 års alderen sitter ved siden av meg. De er ikledd siste mote og har store glitrende smykker på seg. Blazeren som den ene damen har på seg koster kr 8000,- og er designet av Versace. Formålet med solariumsfargen og klærne er nok å se yngre ut - men det virker mot sin hensikt. De planlegger neste spa-helgetur - hvilken vin de skal bestille under hotelloppholdet og hvilke venninner som skal få lov til å være med på turen. De sporer av under venninnevurderingen og begynner å vurdere mennene til deres venninner istedet. Hvem som har de indre - men ikke minst de ytre kvalitetene. De har okkupert to ekstra togseter. Togsetene dekkes av fire store Luis Vuitton papir poser, tre store poser fra Steen og strøm, to store poser fra KA og en stor pose fra Massimo Dutti. Jeg vil ikke tenke på hvor mange tusenlapper som skjuler seg inni posene.  De kunne laget en radioreklame under togturen i forhold til eksklusive italienske designere - alle nevnes. Takket være disse østfoldfruene vet jeg nå også hvilke hotell i ulike europeiske storbyer jeg og Hans Erik skal sove på hvis vi vinner i lotto. Montro om jeg får bruk for all denne kunnskapen noen gang?

Multitasking

Et togsete setter ikke begrensninger for multitasking. Som tilskuer ble jeg veldig fascinert og interessert i arbeidspresentasjonen på togskinnene. Hun satt foran meg på en fire seters seksjon på toget. Hun klippet i ukeblader, teipet og limte bildene til a4 ark. Hun skrev spørsmål på a4 arkene. Deretter tok hun opp en bunke med plastlommer som hun puttet arkene inni. Hun bevarte arbeidsroen og klarte å holde alt arbeidsmaterialet på fanget sitt. Begrepet hjemmekontor må utvides til underkategorien togkontor. Det er aldri kjedelig på tur med NSB.

Kjærlighet på godt og vondt

I dag valgte jeg å sette meg på en fire seters seksjon med bord på toget. Jeg lærer aldri at jeg må slutte med det. Foran meg satt to jenter som tydeligvis hadde behov for å dele sin kjærlighet med hverandre. De holdt hverandre i hendene, de kysset hverandre kontinuerlig enten på halsen, kinnene, eller klinet. I mellom kyss og klining strøk de ansiktene inntil hverandre. Slik holdt de på med helt fra Oslo til Ski. Altså i ca 20 min. Når jeg sitter på toget med min kjæreste prøver jeg å holde meg til kun å holde hverandre i hendene - men jeg er kanskje unormal?

Den snille mor

Ingen ser særlig våkne og opplagte ut på morgenkvisten når vi pendlere møtes på togstasjonen. De fleste vil bare komme seg inn i togsete og sove videre - med ett unntak. Den snille moren i slutten av førti årene som vil sikre at hennes barn ikke forsover seg før hun selv legger seg til å sove på toget. Hver morgen klokken 07.00 ringer hun og sier følgende: Nå er det på tide å stå opp vennen min. Ville du hatt en slik vekkeklokke eller foretrekker du den normale pipingen?

Nye allergirutiner

Denne historien er hentet fra en innlandsreise med Norwegian forrige uke. Tenk om samme beskjed hadde kommet over høytaleren på toget:

"På dagens flyvning har vi en passasjer med nøtteallergi. De av dere som har kjøpt nøtteposer eller har med dere annen nøttemat kan ikke åpne denne under flygningen. Alle poser må holdes lukket"

Komfortabel morgenblund

Hver morgen går en ung dame ombord på togets stillevogn i Sarpsborg. Til og med i mai måned har hun lue på hodet. Hun setter seg ned på sitt faste sete på togvognen. Hun drar opp et stort teppe av sekken sin, samt øyebind. Hun pakker hele kroppen, inkludert armer og skuldre inn under pleddet. Det eneste som synes er hodet. Hun beholder luen på under togturen, samtidig som hun tar på seg øyebindet. For de som sitter rundt henne ser hun ut som en burkadame, foruten at det man ser er hake,munn, kinn og nese. Burkadamen viser kun fram øynene. Montro om man sover bedre når man er helt innpakket?

Musikk for de medreisende

Jeg sitter på toget på vei hjem fra jobb. På raden bak meg sitter enn mann og en dame. De kjenner hverandre ikke. Mannen sitter innerst. Han setter på høytaleren på sin mobiltelefon, setter på musikk og holderen mobilen inntil øret. Han spørr damen som sitter ved siden av han om det er greit at han har på musikk. Han har glemt igjen øretelefonene hjemme. Alle på setene rundt ser på hverandre - håpefulle. Damen svarer at det går bra. De håpefulle ansiktene snur seg. Det høres ut som at høytalerne begynner å nærme seg max volum. Han klarer ikke å bestemme seg for hvilken sang han vil høre på så han zapper mye mellom ulike listepop sanger. Konduktøren betjener hans mens han har på musikk. Alle medreisende ser på hverandre, håpefulle. Konduktøren kommenterer ikke lyden og går videre. Når vi nærmer oss Ski er det en dame på raden ved siden av meg som spørr om han kan dempe lyden. Han svarer ja. Demper lyden. Fem minutter senere er lyden tilbake på samme volum som tidligere. Når vi har passert Ski bestemmer han seg for å bytte plass på toget. Alle ser på hverandre i det han forlater vognen i fordel for en annen vogn. Alle smiler.

Privatlivets fred

Det er tirsdag ettermiddag og jeg sitter i en av firemannsgruppene på toget fra Oslo. På andre siden av bordet sitter en jente som har et stort snakkebehov. Hun snakket ikke med en person men med fem ulike lyttere i løpet av togturen. Vognen er full av reisende. Hun forteller med høy stemme de lyttende i telefonen om at hun må bytte telefonnummer grunnet familieproblemer. I dag onsdag skal hun til politi og advokat grunnet familieproblematikk. Familieproblemene har også ført til at hun nå er sykemeldt. Hun skal bestille time hos lege slik at hun kan bli sykemeldt en periode til. Familieproblemene har blitt for dramatiske. En av de hun forteller dette til på telefonen får beskjeden om at hun vanligvis ikke pleier å fortelle om sine problemer til andre enn familie, men nå hadde hun ikke noe valg. Hun måtte ringe å gi beskjed. Hun ønsket indirekte også at hele togvognen skulle høre hennes historie. Når hun går mot utgangen av toget sier en medreisende følgende til henne: Lykke til imorgen!

Historier fra NSB sitt regiontog Oslo – Halden

Etter å ha pendlet daglig siden midten av oktober 2009 er det på tide å starte med blogging om livet på NSB sitt regiontog Oslo - Halden. Toglivet er faktisk interessant. Man blir kjent med folk uten å ha snakket med de selv. Folk deler mye av seg selv uten egentlig å ville det. På toget forsvinner alle sperringer.


Det er på tide at pendlernes opplevelser og fortellinger blir allmennkjent. Velkommen til min pendler blogg!